Problemas

Prøvemuntlig i samfunnsfag:
Irak-Iran krigen

• Innledning:
Vi har valgt å fordype oss i Irak-Iran krigen, hvor vi har tatt utgangspunkt i disse kompetansemålene, som vi har avgrenset. Ut i fra det første kompetansemålet, som er fra historiepensumet, vil vi gjøre rede for hvordan krigen artet seg, diskutere bakgrunnen for krigen og drøfte konsekvenser. Dessuten vil vi forklare hvordan oghvorfor internasjonale land ble innblandet. Når det gjelder kompetansemålet for geografi vil vi nevne hvordan naturressursen, olje har en sentral rolle i konflikten. Angående det tredje og siste kompetansemålet, vil vi drøfte brudd på menneskerettigheter under Irak-Iran krigen.

• Kort Handlingsreferat

22. September 1980. Irak invaderer Iran.
Dette var et overraskelses angrep, og Iranvar derfor ikke forberedt. Dermed klarte Irak å ta Iranske landområder i begynnelsen, nesten uten motstand. Det så ut som om det skulle bli en kort krig, der Irak skulle seire. Iran hadde nemlig blant annet førtidspensjonert rundt 10 000 av sine offiserer rett før krigen. Men ved å blant annet gi dem beskjed om at de var velkommen tilbake, og ved hjelp fra frivillige, klarte Iran å forsvare seg.1982, Iran tar tilbake alle landområdene de så langt hadde tapt i krigen, og angriper Irak tilbake. Nå hadde Iran klart å bli såpass sterke at det var dem som var på offensive siden. Krigen flyttet seg fra å være på Iransk jord til Irakisk.
Så Iran var mye mer styrket enn forventet. De interne konfliktene og uenighetene i regimet ble lagt på is. Hovedfokuset var nå rettet mot deres fellesfiende, nemlig Irak. Dette så vi også da Hitler kom til makten i Tyskland på 30-tallet. Ved propaganda klarte han å skape en felles fiende – jødene – og folket fikk en ny nasjonalfølelse og sto styrket sammen etter harde tider.
Samme måned, tilbød Iraks leder Saddam Hussein å innstille krigshandlingene. Men Irans leder Khomeini, aviste forslaget. Iran var nå fast besluttet på å ta Iraks regime, som varIrans nye mål. Det så lysere ut for Iran, og Khomeini hadde sterk tro på at de ville klare å nå målet sitt.
Irans avgjørelse førte til at det ble en 6 års lengre uttmattelseskrig eller stillingskrig.
Det kan sammenlignes med 1. Verdenskrig, i skyttergravene, der motpartene bare skyter på hverandre i ingenmannsland, og ingen vinner på det. Ingen nye landområder blir heller tatt.

1984,tankerkirgen startet.
Både Irak og Iran hadde siden 1981 angrepet handelsskip og oljetankere, for å svekke motstanderens handel og tilgang på ressurser. Irak hadde gjentatte ganger angrepet Irans viktigste eksportfasilitet, og i 1984 svarte Iran med å angripe en kuwaitisk tanker og en Saudi-arabisk tanker som skulle til Irak. Angrepene på nøytrale lands skip, eller ikke-stridende nasjoner, i gulfenøkte, og det utviklet seg til ”tankerkrigen”. Mer om denne krigen skal jeg fortelle om senere.

1984-1988, Irak får makt.
I disse årene fikk Irak mer og mer hjelp fra andre land. Irak kjøpte avanserte våpen, og fikk finansiell støtte. Akkurat hvorfor Irak fikk støtte fra andre land, skal jeg også forklare senere. Irak fikk da muligheten til å utvikle mer moderne, og veltrente væpnede styrker.Dermed klarer de å sette seg selv mer og mer på den offensive siden. ( De angrep Iran med sterkere våpen, og begynte med større og kraftigere flyangrep på viktige Iranske byer.)

1988, Iran ønsker fredsforhandlinger, og krigen slutter.
Iran følte seg militært isolert, og tilbød å åpne fredsforhandlinger. Dette ble Irak med på. De ble enig om våpenhvile. Etter 8 år med krig var landene sterkt preget,noe Nanna skal snakke om.





• Nærmere på masseødeleggelsesvåpen og menneskebølger

“Masseødeleggelsesvåpen” brukes om de tre “utradisjonelle” våpentyper: kjemiske våpen, biologiske våpen og atomvåpen. Disse våpnene er konstruert og brukt for å drepe mange mennesker, hovedsaklig sivile.

Under Irak-iran krigen ble masseødeleggelsesvåpen brukt, mest av den kjemiske typen ( men...