When ethnic identity is a social stigma

When ethnic identity is a social stigma.
Harald Eidheim 1969
av Bohdana Stanclova
Denne tekst handler om interetniske relasjoner i befolkningen som ikke er direkte organisert med referanser tiletnisk status. Allikevel former denne statusen den sosiale samhandlingen.
Utgangspunktet til analysen er synet på etniske grupper som sosiale kategorier, som gir et grunnlag for status tilskrivelse.Interetniske relasjoner er organisert i forhold til sånne status.
Kystsamer er en stigmatisert gruppe, som prøver å omgå dette stigma gjennom å tilpasse seg mest mulig til norske sosiale regler. Delever i en identitetsdikotomi. Identiteten kommer manifesteres gjennom en hverdagslig sosial samhandling. Impresjon styring (Goffman) er et viktig verktøy som aktørene er opptatt av.
Finnmark
Det ercirka 80 -90% samisk majoritet i de indre delene av Finnmark. Den største populasjon av samer er reinsdyrsamene. Mot kysten er det omvendt, kystsamer er i minoritet.
Forskers posisjon
Assimilasjonenav samer på kysten var tilsynelatende harmonisk og uproblematisk, det var til og med vanskelig å finne etniske forskjeller, eller klare grenselinjer. De som Eidheim besøkte demonstrerte sin norsketilhørighet. De var overdrevet renslige, siden det var «typisk» for samer å være urenslige. Den uvilje som manifesterte seg når man prøvde å snakke om etniske forskjeller i populasjonen pekte enda mer motdet essensielle med etnisk identitet i identitetspresentasjon. Takk til at Eidheim kunne litt samisk, fikk han tilgang til privatsfæren til samene. Samisk språk var betraktet som et hemmelig symbolsom måtte skjules.
Uansett det var flere samer enn den etniske normen som var i den kommunen, var de godt skjult. Rykter om at de var dumme og kanskje av en underordnet rase gjorde at samene tok tilseg dette synet på seg selv. Deres selvtillit var lav på grunn av samisk stigmatisering fra normen.
For å delta i samfunnet og for å få tilgang til de samme muligheter som normen har, må samene...