Human

Testeksamen, gjennomgått i klassen.

Tekst: Til min gyldenlak (1845) av Henrik Wergeland

Diktet "Til min Gyldenlak" skrev Henrik Wergeland halvannen måned før han døde, bare 37 år gammel. Ser du at det handler om døden, og at Wergeland på typisk romantisk vis bruker følelser til en blomst for å få uttrykt dette?
I. Innhold
Først av alt: En Gyldenlak (eller gyllenlakk i modernerettskriving) er en blomst med røde eller gule blomster i lang klase. Skal vi forsøke å gjenfortelle diktet med egne ord, strofe for strofe? Vi ser at diktet er fortalt i jeg-form, der "jeg" er den døende.
Strofe 1
Før blomsten har mistet skjønnheten sin og blomstret av, er jeg død.
Strofe 2
Det siste jeg ser på før jeg dør, er gyllenlakken. Sjelen min kysser blomsten idet den forlater den døendekroppen.
(Det var tradisjon å åpne vinduet i det rommet hvor det lå en døende for at sjelen skulle slippe ut av rommet.)
Strofe 3
Sjelen min kysser blomsten (gyllenlakken) to ganger. Det første har blomsten selv rett til å få, og det andre kysset skal blomsten gi videre til rosebusken.
Strofe 4
Jeg får aldri se rosebusken når den er utsprunget med blomster. Hils rosebusken fra meg og siat jeg ønsker at den blomstrer av på graven min.
Strofe 5
Den rosen som du har overbrakt kysset mitt til, ville jeg gjerne hatt på brystet mitt. Når døden innhenter meg, vil jeg gjerne at du gyllenlakk er dens brudelys. Rosen og gyllenlakken skal altså følge meg inn i døden.
(Brudebluss eller brudelys ble brukt ved to anledninger. Det ble tent i vinduet til en døende, og det ble båret foranet nygift par når det skulle gå til sengs.)
2. Blomstersymbolikk

Rosen er et tradisjonelt symbol på kjærlighet, men den symboliserer også gjenfødelse. Den døende vil gjerne ha følge med rosen inn i døden. Dette kan bety at han i dødsøyeblikket ønsker seg kjærlighet og mulighet for sjelen til å leve videre. Det blir både gjennom rosesymbolikken og gjennom tradisjonen med å åpne vinduetformidlet et ønske om videre liv for sjelen.
Gyllenlakken skal formidle kontakt mellom jeg-personen og rosen, som altså bringer kjærlighet, trøst og kanskje løfte om et nytt liv for sjelen. Det er derfor ikke tilfeldig at gyllenlakken får en sentral plass i diktet. Den etablerer forbindelse mellom liv og død, og den hjelper den døende til å overskride grensene mellom liv og død.
3. Form
Diktet harregelmessig enderimsmønster. De to første og de to siste linjene i hver strofe rimer på hverandre, og dette gir diktet en regelmessig og tradisjonell form. Denne formen var ikke typisk for alt det Wergeland skrev. Diktet følger et fast parrimsmønster og den opprinnelige versjonen hadde følgende stavelsesmønster innenfor hver strofe: 9-9-9-4. Kan diktets harmoniske form ha noe med Wergelandsforsoning med både sine fiender og forholdet til det å dø og gjøre? Muligens kan dette understreke en indre ro og harmoni som Wergeland endelig opplevde gjennom hans siste dager.
4. Tema
Husker du hva vi mener med tema i et dikt? Her forsøker vi å formulere hvilke generelle tanker diktet formidler:
Diktet tar opp tankene og følelsene til et menneske som ligger på dødsleiet. Det er ikke angst fordøden som preger stemningen i diktet, men et ønske om et videre liv for sjelen. Dette skal naturen, representert ved gyllenlakken og rosen, bidra til. Jeg-personen ser på seg selv som en del av naturen og tilværelsen. Han sier at han skal bli som "muld" igjen. Kroppen vil altså råtne, men han vil likevel leve videre.
Disse tankene kan vi godt karakterisere som eksempler på panteisme. Detteinnebærer at en ser på hele tilværelsen som en enhet, der alt har noe evig og guddommelig ved seg. Det guddommelige gjennomstrømmer dermed alt i hele tilværelsen. Disse tankene var Wergeland inne på i flere av diktene sine.
5. Romantiske trekk ved diktet

Dette er viktig! Vi må kunne forklare hvorfor dette diktet har mange trekk som var typiske for den romantiske diktningen:
• Det beskriver...